Bilder
Munch, Edvard
Døden og barnet
Internettbilde
Form og innhold
Hva gjør det med et barn å miste en forelder? Edvard Munchs maleri Døden og barnet gir oss del i denne erfaringen: Tilværelsens grunnvoll kan rykkes brutalt bort. Kan bildet hjelpe oss til å forstå barnets reaksjon? Og kanskje også vår egen? Kan et maleri bidra til at vi voksne blir mer bevisste vårt ansvar overfor barn i møte med døden? Hva er god omsorg midt i sorgen?
Bildet er et oljemaleri fra 1899 på ugrundert linlerret. Det ble dublert rundt 1950 og påført en rødfarget grundering på baksiden. Det er malt med fortynnet maling, og i nedre kant har malingen rent nedover på en måte som tyder på at lerretet ikke var oppspent.
Døden og barnet er ett av flere verker av Edvard Munch med døden som tema. Maleriet viser moren som ligger død i en seng og datteren som holder seg for ørene. Førsteutgaven viser flere voksne mennesker i bakgrunnen. En utgave fra senere i 1899, Death and the Child, som henger i Kunsthalle Bremen, viser bare datteren og moren. Munch laget også grafikk med samme tema, Den døde mor og barnet, 1901. Se lenker til bildene nedenfor. Er det viktige forskjeller mellom dem?
Munchs verker om døden er preget av traumatiske hendelser i egen familie. Hans mor, Laura, døde av tuberkulose i 1868. Hendelsen er framstilt i maleriet Døden i sykeværelset, 1893. Hans storesøster Johanne Sophie døde 15 år gammel av samme årsak i 1877 (Stang, 1977/1989, s. 31–33). Hennes sykeleie er framstilt i maleriet Det syke barn fra 1886. Kunstverkene bærer preg av noe han selv har sett på nært hold.
Jenta i bildet Døden og barnet er ofte forstått som Johanne Sophie, som var 6 år da moren døde. Hun står vendt vekk fra sengen, og ansiktet lyser av frykt og fortvilelse: Vidåpne, angstfylte øyne, og munnen åpen i et stumt skrik. Jenta er kledd i en sterkt rødfarget kjole. Den døde kvinnen ligger i en hvitdekket seng. Øynene er lukket, og ansiktet virker fredfylt.
Rommet har mørke, nakne, blå vegger, med islett av grønt. Det er fem voksne i rommet. Én sitter på sengen, og resten står spredt rundt, vendt hver sin vei. Det er tre menn og to kvinner. Den ene kvinnen er kledd i hvitt, mens de øvrige er mørkkledde. Alle er så godt som ansiktsløse. Det er ingen kontakt mellom de voksne. Ingen er oppmerksomme på barnet.
Moren etterlot et avskjedsbrev til familien som kontrasterer håpløsheten i bildet:
Og nu mine elskede Børn, mine kjære søde Smaa, siger jeg Eder Farvel, Eders elskede Papa vil bedre lære Eder Veien til Himlen, Jeg kommer til å vente paa Eder Alle der, ... Gud være med Eder og la alle sine Forjettelser for Tid og Evighed være over Dig, Sophie, lille bleke Edvard, Andreas og Laura, og du min søde, kjære uforglemmelige og oppofrende Mann. Jesus trøste Eder alle for sin kjærligheds Skyld. Amen. (Figueiredo, 2023, s. 21)
Hvordan hjelpe et barn som mister en forelder, en bror eller søster? Under Supplerende kunstverk / Tekster er det referert til bøker som kan hjelpe oss å snakke med barna om døden?
Temaer
Død, Ensomhet, Håpløshet, Håp, Menneskets betingelser, Angst, Fortvilelse, Sorg
Supplerende kunstverk
Bilder:
Munch, E. (1899). Death and the child [olje på lerret, 100x90 cm.]. Denne utgaven henger i Kunsthalle Bremen.
Munch, E. (1901). Den døde mor og barnet [grafikk, 33x50 cm.]. Nasjonalmuseet
Munch, E. (1893). Døden i sykeværelset [fettstift på lerret, 153x170 cm.]. Nasjonalmuseet
Munch, E. (1896). Det syke barn [litografi m.fl]. Munchmuseet
Munch, E. (1902). Gammel mann i bønn [Tresnitt 46x32 cm]. Nasjonalmuseet
Filmer:
Lian, T. (Regissør). (1998). Bare skyene beveger stjernene (98 min.). Filmkameratene AS. Strømmes på TV2 Play eller SF-anytime
Améris, J.-P. (Regissør). (2014). Historien om Marie (95 min. Fransk tale, norske tekster). Beskrivelse i Oppbyggelige eksempler
Ballard, C. (Regissør). (1996). Fly away home (104 min. Engelsk tale). Strømmes på AppleTV+
Daldry, S. (Regissør). (2000). Billy Elliot (110 min. Engelsk tale, norske tekster). Strømmes på TV2 Play.
Musikk:
Mark, A. (2018). Monsoon. Spotify (04:37). Om å miste sin mor.
Green Day. (2004). Wake me up when September ends. Spotify (3:56). Om å miste sin far.
Mahler, G. (1901-04). Kindertotenlieder. Se beskrivelse i Oppbyggelige eksempler.
Tekster:
Bringsvær, T. Å. (1994). Petra får besøk. I Karsten og Petra (del 2). Cappelen Damm. (Illustrasjoner ved Anne G. Holt)
Hole, S. (2013). Annas himmel. Cappelen Damm.
Lunde, Maja. (2018). Snøsøsteren – en julefortelling. Kagge. Illustrert av Lisa Aisato.
Skeie, E. (1985). Sommerlandet: En fortelling om håp. Illustrert av Anders Færevåg. NB digital.
Tilgang og referanser
Munch, E. (1899). Døden og barnet [Olje på ugrundert lerret, 104,5 × 179 cm]. Munchmuseet
Figueiredo, L. D. (2023). Stormen: En biografi om Edvard Munch, bd. 1. Aschehoug.
Stang, R. (1989). Edvard Munch: Mennesket og kunstneren. Den norske bokklubben. NB digital. (Opprinnelig utgitt 1977)
Erfaringer
Forfatteren av beskrivelsen har ikke egen erfaring med bruk av kunstverket i undervisning / pedagogisk virksomhet. Erfaringen bygger på et personlig møte med kunstverket på nye Munchmuseet våren 2024. Motivet var overflatisk kjent fra tidligere, men midt i mylderet av museumsgjester ble jeg likevel denne gangen fanget i Johanne Sophies intenst fortvilede blikk…
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Stig Tore Aaberg, 20.01.2045