Filmer

Internet Movie Database. Hele filmen er åpent tilgjengelig på Youtube (20:03)

Form og innhold

Hvordan oppleves det å være et ikke-hørende barn i en hørende familie? Hvem avgjør hva dette barnet egentlig trenger? Og hva trenger barn som ikke hører? Det samme som andre barn? Hva er da «det samme»? Denne Oscar-vinnende kortfilmen aktualiserer problemene som oppstår når barnet er så annerledes at familien ikke makter å forholde seg til hva barnets situasjon egentlig er.
Plot
Vi treffer Libby, en jente på seks år, hjemme i familiens stue. Foreldrene har leid inn en kvalifisert privatlærer, Joanne, for å hjelpe datteren til å bli «litt bedre forberedt» til skolestart. Foreldrenes mål er at hun skal kunne gjøre seg forstått og henge med på skolen. Læreren, Joanne, skjønner fort at dette barnet mer eller mindre er overlatt helt til sin egen verden, for i hjemmet er det ingen som forholder seg til at hun ikke oppfatter noe av den muntlige kommunikasjonen som foregår. At hun er vanskelig og sta bortforklares med at «sånn er jo barn i den alderen». Joanne derimot, ser et lite barn som ikke er en del av familiefellesskapet. Hun sitter tiltaksløs, alene og for seg selv, tomt stirrende på TV-skjermens flimmer. Barnet hører ikke, hun er døv.
     Joanne setter straks i gang arbeidet med å lokke til seg barnets oppmerksomhet, og litt etter litt får Joanne og Libby et felles språk – tegnspråk. Gjennom visuell kommunikasjon får Libby mulighet til å oppleve lek, glede og samhørighet. I en scene med hele familien ved kjøkkenbordet ser vi at Libby nå – i motsetning til den tidligere tiltaksløse og passive tilstanden – er fordypet med sitt eget «prosjekt»: hun arbeider konsentrert og oppslukt med papir og blyant. 
     Libbys videre utviklingsmuligheter møter imidlertid uforutsette hindringer, idet moren uventet bestemmer at barnet heller skal lære seg å snakke. Privatlæreren sies opp, og jenta plasseres i en vanlig klasse på en vanlig, hørende skole. I siste scene ser vi Libby og Joanne i en hjerteskjærende avskjedssituasjon, hvor den stengte «fengselsporten» mellom dem og inn til skolegården kan sees som et symbol på avgrunnen mellom språk som fellesskap og språk som maktutøvelse 
Kommentarer til filmen
Det anbefales å se filmen med undertekster på, da deler av samtalen foregår på tegnspråk. Filmen har fått mye oppmerksomhet og stor anerkjennelse, har vunnet 1 Oscar, og til sammen 25 priser på ulike filmfestivaler. Manusforfatteren er skuespiller Rachel Shenton, som i 2011 ble ambassadør for National Deaf Children's Society i England. Rachel spiller selv rollen som Joanne i filmen. 
     Mange lar seg stadig engasjere av filmen. Her finner vi en rekke aktuelle dilemmaer og utfordringer som det kan være verdt å diskutere for pedagoger, foreldre, og andre voksne som har med barn å gjøre. Eksempler på noen grunnleggende dilemmaer i filmen er spørsmål som: Hva er egentlig barnets beste? Hvem vet best hva et barn trenger – fagfolk eller foreldre? Hva gjør et fellesskap til en familie? Hva har et barn rett til å få vite om seg selv? Hva betyr innlevelse i og empati for den som er annerledes? Hvordan kommer kjærlighet til barn til uttrykk? Hva er et pedagogisk ansvar (Sævi, 2015)? 
    I tillegg er det mange særlige utfordringer som er gjenkjennelige for foreldre med døve barn – også for forfatteren av denne teksten, for eksempel: Hvilke forutsetninger må barnet ha for å kunne lære seg å snakke? Hva betyr det å være døv versus å være hørselshemmet? Hva hører eller hører ikke en døv person? Hva er forskjellen på det å se og det å høre? Hva kreves det av en familie når ett av barna bare kan kommunisere visuelt (og ikke auditivt, som resten av familien kan)?
    Imidlertid er det flere viktige korrigeringer som bør og må gjøres angående filmens framstilling av døvhet. En av disse påpekes av audiologen Peter Stelmacovich. Han viser til at de faktiske forholdene rundt døvhet på 2000-tallet er feilaktig framstilt i filmen: «[The film] represents a missed opportunity to accurately portray the impact of deafness in modern times» (Stelmacovich, 2018). Filmen kan altså ikke sies å gjengi fakta om hvordan forståelsen av hørselshemming og døvhet nå er, og hva statusen for hjelp og støtte er per i dag, i alle fall i de fleste vestlige land, inklusiv Norge. I Norge har for eksempel hørselshemmede og døve barn siden 1998 hatt en lovbestemt rett til opplæring i og på tegnspråk (Opplæringslova, 2023, § 3-4). Foreldre til tegnspråklige barn har like lenge hatt tilbud om gratis og omfattende opplæring for å lære seg det hørselshemmede barnets språk – tegnspråk. I 2021 ble det i tillegg lovfestet at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk (Språklova, 2021, § 7). 
    En annen viktig korrigering gjelder en vanlig misoppfatning – som også moren i filmen har – om at tegnspråk «ødelegger» for muligheten for å lære talespråk. Denne oppfatningen er tilbakevist av forskning, for eksempel av Pritchard og Zahl (2013) og Hall & Hecht (2024). 
    Filmen viser likevel til opplevelser som mange døve har måttet erfare gjennom de siste 200-150 årene – ja, kanskje gjennom alle tider: Den hørende familien (og samfunnet rundt) viste ikke forståelse for døvhetens annerledeshet, og mange ble tvunget til å leve som fremmede hos sine egne – fordi tegnspråk eller visuell kommunikasjon ble nektet eller holdt borte fra dem. Det utvungne fellesskapet fant de (ofte først som voksne) i kontakt med andre visuelt kommuniserende, dvs. gjennom tegnspråket, og dette språkfellesskapet oppfattes av mange døve fortsatt i dag som «min egentlige familie». Filmen kan imidlertid fungere som et godt utgangspunkt for å få et emosjonelt innblikk i utfordringene som både barn, foreldre og lærere har stått i historisk, og fremdeles står i, i mange deler av verden. 
    I tillegg vil døvhet – uavhengig av hjelpemidler – alltid være som å befinne seg «i en annen verden», en verden vi som hørende i grunnen aldri helt kan klare å gripe eller begripe. Forskjellene mellom sansekanalene syn og hørsel er fundamentale, og kombinasjonen syn + hørsel (hørendes vanlige modus) versus bare syn (døves modus), gjør at vi som hørende ikke har mulighet til å oppnå full innføling med hva det «å vokse opp og leve med døvhet» faktisk innebærer – uansett hvor mye vi anstrenger oss. Filmen The Silent Child kan i så måte være et godt utgangspunkt for å få et lite innblikk i hva døvhet versus det å høre innebærer. 
   Som supplerende kontrast til filmens portrettering av døvhet, se også kortfilmen [Closer captions] av Christine Sun Kim (2020) og musikkvideoen Pharrell's "Happy" in ASL av Rosa Lee Timm og Azora Telford (2014), begge deler produsert av personer som selv er døve.

Temaer

Ensomhet, Glede og humor, Godhet, Innlevelse og empati, Håp, Håpløshet, Kjærlighet, Løgn og hykleri, Medfølelse, Menneskets betingelser, Moralsk visdom (dømmekraft), Omsorg, Overgrep, Overveielser og valg, Respekt, Svak karakter, Tro og tillit

Supplerende kunstverk

Bilder

World Federation of the Deaf (u.å). Deaf Flag. Døveflagget er et samlende symbol for døvesamfunnet rundt om i verden. Designet er laget av den døvblinde kunstneren Arnaud Balard.

Filmer

Améris, J.-P. (Regissør). (2014). Marie Heurtin / Marie's story / Historien om Marie [95 min., fransk tale, norske tekster]. Strømming via Filmoteket. Spillefilm som handler om døv-blind-fødte Marie, som på slutten av 1800-tallet fikk opplæring av en nonne. Se Oppbyggelige eksempler 

Kim, C. S. (2020, 13. okt.). [Closer Captions] [8 min. Tegnspråk, engelske tekster]. Pop-Up Magazine. YouTube (07:46).   
Kortfilm som viser en døv persons perspektiver på «musikk» og «lyd».
 
Snow, S. og Dameron, J. (2016, 7. apr.). Dear Hearing People [2 min. Tegnspråk, engelsk tale og tekster ]. YouTube (02:19).    
Døve personer forteller om å kommunisere

Musikk

Timm, R. L. og Telford, A. (2014, 14. aug). Pharrell's "Happy" in ASL [Musikkvideo]. CM7 Deaf Film Camp. YouTube (4:13).  
Pharrel Williams’ låt Happy (2013) er her oversatt til og framført på amerikansk tegnspråk (ASL).

Tekster

Lindanger, R. (Red.). (2022). Støyen i stillheten: Uhørte noveller. Solum Bokvennen. Antologi skrevet av døve og tunghørte som har norsk eller norsk tegnspråk som morsmål. 18 forskjellige stemmer gir innsikt i en lydløs tilværelse. 

Tilgang og referanser

Overton, C. & Shenton, R. (2017). The Silent Child [20 min. Engelsk tale, engelske tekster]. Network Ireland Television.
YouTube (20:03).  Se også kommentarfeltet under filmen. Per desember 2024 har den fått nærmere 9000 kommentarer og reaksjoner, og daglig kommer det stadig nye.

Almi, F. I. N. og Simatupang, E. C. M. (2022) Analysis of Moral Value in ‘The Silent Child’ Short Movie by Rachel Shenton (2017): Literary Study. Budapest International Research and Critics Institute-Journal, 5(3), 18451–18458. 
Vitenskapelig artikkel. Analyserer hvilke moralske verdier som fremvises i filmen.

Hall, W. C. og Hecht, J. L. (2024). Primary health-care practices for deaf children should include early incorporation of a signed language. The Lancet, 404(10471), 2498–2500. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(24)01564-2  Vitenskapelig artikkel som viser at tidlig tilgang til visuelt språk/tegnspråk er en fordel for døve barns språkutvikling, også for utvikling av talespråk etter en cochlea implantasjon.
 
Halvorsen, R. P. (2022, 3. okt). Norsk tegnspråk. I Store norske leksikonsnl.no.Introduksjon til Norsk tegnspråk (NTS).
 
NOU 2023: 20. (2023). Tegnspråk for livet: Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk. Kultur- og likestillingsdepartementet.  En fyldig og gjennomarbeidet utredning om tegnspråkets stilling i Norge per i dag, og behov for videre utvikling framover. Se også vedleggene. Utredningen står i forlengelsen av at tegnspråk i Språklova fra 2021 fikk status som likestilt med norsk.

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. LOV-2023-06-09-30. Lovdata.

Pritchard, P. og Zahl, T. S. (2013). Veiene til en god bimodal tospråklighet hos døve og sterkt tunghørte. Statped vest.  
Grunnleggende fagbok som gir informasjon og kunnskap om hva en god bimodal tospråklig (tegnspråklig og tale- og skriftspråklig) utvikling er, betydningen av den, og hvordan den kan oppnås.

Språklova. (2021) Lov om språk. LOV-2021-05-21-42. Lovdata.
 
Språkrådet (u.å.). Norsk tegnspråk. Hentet 19.11.2024 fra https://sprakradet.no/spraklova/norsk-tegnsprak/   Informasjon om norske døves og hørselshemmedes rett til norsk tegnspråk.
 
Statped (2024, 30. aug.). Opplæringstilbud i tegnspråk for foreldre til barn som har en hørselshemning: Se mitt språk.  
Nettside som forklarer mulighetene foreldre til hørselshemmede barn har for å lære seg Norsk tegnspråk.
 
Stelmacovich, P. (2018). The Movie, “The Silent Child” Based on Outdated Concepts [Filmanmeldelse]. I Canadian Audiologist 5(3)
En audiologs kritiske anmeldelse av filmen.

Sævi, T. (2015). Ansvar for eget ansvar: Å gi barnets eller den unges annerledeshet plass i mitt liv. I P.O. Brunstad, S. M. Reindal, & H. Sæverot (Red.), Eksistens og Pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (kap. 4, s. 73–91). Universitetsforlaget 
Vitenskapelig artikkel som undersøker hva det pedagogiske ansvaret innebærer.

Vonen, A. M. (2020). Norsk tegnspråk: En grunnbok. Cappelen Damm akademisk.
Innføring i Norsk tegnspråk (NTS) for alle som ønsker å lære seg språket.

Erfaringer

Høsten 2024 har filmen blitt brukt som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i grupper på emnet P259 Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. På emnet P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning ved NLA Høgskolen har filmen høsten 2024 blitt brukt i en eksamensoppgave for en syv-dagers hjemmeeksamen, hvor kandidaten skulle velge ut ett av grunnlagsproblemene som kunne identifiseres i filmen, og drøfte dette i lys av relevant litteratur for emnet.

Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Beskrivelse

ved Sissel Gerritsen 01.01.2025