Bilder

Caravaggio, Michelangelo Merisi da

Vocazione di san Matteo / Kallet av Sankt Matteus

Internettbilde

Form og innhold

I 1599 begynte Michelangelo da Caravaggio å male dette bildet, som siden er blitt et av hans mest kjente. Det henger i et av sidekapellene til kirken San Luigi dei Francesi, i nærheten av den kjente Piazza Navona i Roma.  I samme kapell har Caravaggio malt to andre motiv fra livet til Matteus: St. Matteus’ martyrium og St. Matteus’ inspirasjon
    St. Matteus’ kallelse fremstiller øyeblikket da Jesus kaller Matteus til disippel, slik hendelsen er gjengitt i Matteusevangeliet 9,9: "Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham." Bildets komposisjon fremhever dette dramatiske kallsøyeblikket: I venstre bildedel sitter Matteus mellom tre av sine kolleger, sammen med en ung mann de trolig har krevd skatt fra. Den unge mannen senker hodet over pengene, mens Matteus rekker den ene hånden frem mot myntene på bordet. I høyre del av bildet står to personer: Jesus (med glorie) i majestetisk positur, med høyre arm løftet slik at den peker hen mot Matteus; og Peter, som nettopp er kommet inn i bildet fra høyre side, og derfor skjuler det meste av Jesus-skikkelsen. Åpningen mellom de to som står og gruppen som sitter fremhever Jesu håndbevegelse, og det samme gjør Peter, som imiterer Jesu bevegelse. Vi ser også et lys som skjærer diagonalt inn i bildet, parallelt med Jesu hånd, ned mot Matteus. Gjennom sin særegne bruk av «chiaroscuro» (kontrast mellom lys og skygge) fremhever Caravaggio personenes ansikter og de varme fargene i klesdraktene deres. Gruppen av personer til venstre i bildet er kledd i samtidsriktige klær, mens både Jesus og Peter bærer antikk tunika, som muligens symboliserer noe tidløst eller evig (Schütze, 2017, s. 139). Lysbruken gjør også at vi kan se Matteus overraskede reaksjon, og armen som peker spørrende på ham selv: «Meg?». Samtidig forsterker lyset Jesu bevegelse og hans kall til Matteus, og legger på mange måter opp til at vi leser handlingen eller bildefortellingen fra høyre mot venstre i bildet.
      Det er ikke uten videre gitt hvem Matteus er blant de fem mennene rundt bordet. Identifiseringen vi gjorde ovenfor er den mest innarbeidede i kommentarlitteraturen, men de senere årene har noen kunsthistorikere tatt til orde for at Matteus like gjerne kan være den unge mannen med senket hode. Argumentet deres er at det er han som teller penger, og at mannen med skjegg synes å peke videre fra seg selv, som om han i stedet sier «han?» (Fried, 2010, s. 198–199). Michael Fried er en av dem som fastholder den tradisjonelle lesningen, og viser blant annet til den skjeggete mannens benbevegelse, som muligens viser at han er i ferd med å bryte opp: «Og han reiste seg og fulgte ham» (Matt 9,9). 
     I sin fortolkning av bildet tar også Jean-Luc Marion utgangspunkt i den tradisjonelle lesemåten (Marion, 2002, s. 172–175). Han er opptatt av den utfordring alle bildekunstnere står overfor når de skal formidle gjennom form og farge, lys og skygge ‒ uten å bruke ord. De to hovedpersonenes blikk krysser linjen som dannes av lysstrålen som kommer inn fra høyre (Marion, 2002, s. 175). Det usagte kallet synliggjøres i Jesu armbevegelse, og enda tydeligere i blikket og gestene til Matteus, som mottar kallet. Jesus har nesten lukkede øyne, mens Matteus’ øyne er vidåpne. Han har snudd seg bort fra pengene, og ser mot Jesus. Han møter Jesu blikk. Vi som ser bildet, ser kallet først og fremst i hvordan Matteus mottar kallet med et spørrende ansikt. Kallet viser seg i responsen. Den formuleringen er et sitat av filosofen Immanuel Levinas. 
      At det usynlige kallet kommer til syne i mottakerens respons, er en tanke som også kan gjenfinnes i andre kjente malerier av Caravaggio – både i hans dramatiske fremstilling av Paulus' omvendelse (Saulus) på vei til Damaskus  og i hans bilde av Thomas: tvileren
     Evangeliet etter Markus forteller om et kall av tolleren Levi, sønn av Alfeus. Det kan være et annet navn på Matteus. Markus beskriver dette kallet slik: Jesus fikk se "Levi, sønn av Alfeus, sitte på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham. Senere var Jesus gjest i huset hans, og mange tollere og syndere var til bords sammen med Jesus og disiplene, for det var mange som fulgte ham" (Markus 2,14–15). Denne versjonen av kallet av Matteus er gjengitt i filmen Jesus of Nasareth (Zefirelli, 1977). Her fortelles det at Peter blir stående i døren når Jesus går inn i huset til Levi, og at det er i dette selskapet at Jesus forteller liknelsen om den bortkomne sønnen og den hjemmeværende sønnen (Lukas 15,11–32). Matteus og Peter kjenner seg igjen i fortellingen om de to sønnene – og forsones med hverandre. Se Jesus of Nazaret Episode 2, YouTube (42:10–50:24).
     Matteus' kallelse er én av flere kallsberetninger i Det nye testamentet og i Bibelen i sin helhet. Der er Guds kall oftest rettet mot personer som har store og ofte ekstraordinære livskall fremfor seg – slik tilfellet er med evangelisten Matteus. Men Guds kall kan også være langt mindre dramatisk enn som så. Det kan handle om viktige livskall i det daglige, kall til å hjelpe et sårbart barn, kall til et bestemt arbeid, eller til å holde ut i motgang, til å vente eller til å handle i en bestemt situasjon som krever at vi tar ansvar. 
     Caravaggios maleri gjengir en fortidig hendelse og ett bestemt kall. Samtidig må vi kunne si at bildet tematiserer kallet i sin alminnelighet. Hva er alle mennesker er kalt til, fordi vi er mennesker? For Matteus var kallet ensbetydende med en dramatisk omvendelse, en radikal omlegging av hele det livet han levde. Lever vi på en måte som er til glede for mennesker rundt oss? Blikkvekslingen mellom Jesus og Matteus har utgangspunkt i Guds initiativ. Jesu milde blikk uttrykker Guds ubetingede kjærlighet. Kanskje kan vi møte dette blikket i hverdagen, via blikket til vanlige mennesker? Lyset som utgår fra Kristus, gjør livet mer meningsfullt, lyst og fargerikt – slik som lysvirkningen i Caravaggios bilde.

Temaer

Omvendelse, Kall, Tro og tillit, Overveielser og valg, Kamp med seg selv, Mot, Skam og skyld

Supplerende kunstverk

Bilder:

Matteus og engelen, av Michelangelo da Caravaggio (1602). 
Matteus martyrium, av Michelangelo da Caravaggio (1599-1600). 
Kallet av Matteus, av Vittore Carpaccio (1502). 
St. Matteus, av El Greco (1610-14). 
St. Matteus, av Michelangelo (1503). 
St. Matteus og engelen, av Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1661). 
Kallet av Matteus, av Jacob van Oost (1648). 
St. Matteus, av Bronzino, Agnolo (1525). 
St. Matteus og engelen, av Vincenzo Campi (1588). 
Den fortapte sønn vender hjem, av Rembrandt (1668).   

Filmer:

Pasolini, P. P. (regissør). (1964). The gospel according to Matthew / Matteusevangeliet (DVD, 02:17:00, italiensk tale, engelske tekster). På DVD via Amazon.co.uk  Strømmes med engelske tekster via YouTube (2:11:12)
og med skandinaviske tekster via SF anytime (2:17:00).
 
Arcand, D. (regissør). (1989). Jésus de Montréal / Jesus of Montreal (DVD, 115 min. fransk tale, engelsk tekst). Max Film Productions. På DVD via Amazon.co.uk Strømmes via Spamflix (etter pålogging).

Zeffirelli, F. (1977). Jesus of Nazareth Episode 2. YouTube (selskap hjemme hos Levi / Mattheus)

Musikk:

Bach, J. S. (1727). Matteuspasjonen (med engelske undertekster). YouTube (2:43:18)  
Green, K. (2008). To obey is better than sacrifice. YouTube (3:22)  Tekst 

Tekster:

Sveen, L. P. (2014). Guds barn: Roman. Oslo: Aschehoug.

Tilgang og referanser

Caravaggio, M. M. da (1599–1600). Vocazione di san Matteo / Kallet av Sankt Matteus (Olje på lerret 340 x 322 cm). Contarelli-kapellet i San Luigi de Francesi, Roma.
Evangeliet etter Matteus 9,9.
Fried, M. (2010). The moment of Caravaggio. Princeton: Princeton University Press.
Hibbard, H. (1983). Carvaggio. London: Thames and Hudson. 
Marion, J.-L. (2002). Being given: Toward a phenomenology of givenness. Stanford: Stanford University Press. 
Schütze, Sebastian (2017). Carvaggio: The complete works. London: Taschen.

Erfaringer

Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Beskrivelse

ved Ståle Johannes Kristiansen 07.11.2023