Tekster
Falkberget, Johan
Nattens brød
Elektronisk tekst 1. An-Magritt 2. Plogjernet 3. Johannes 4. Kjærlighets veier
Form og innhold
I 1959 avslutter Johan Falkberget sitt forfatterskap, 80 år gammel, med firebindsromanen Nattens Brød. Verket består av 4 bind: An-Magritt (1940), Plogjernet (1946), Johannes (1952) og Kjærlighets veier (1959). Første bind forteller om Ann-Magritts bakgrunn og oppvekst og om blodslitet som oksekjører i et ubarmhjertig mannssamfunn, men også kjærlighetens forvandlende kraft, særlig i møte med Johannes. I Plogjernet ser vi hvordan hun utvikler et mer forsonlig sinnelag gjennom å stå opp for seg selv og for andre. Hun drives av en drøm om å dyrke sin egen jord. Da kan hun og de andre fattige slippe å være fullstendig avhengige av eierne av Cornelia Smeltehytte ‒ kapitalister som er uten tilknytning til lokalsamfunnet. I tredje bind er Kiempelassen blitt odelsgård og Johannes og An-Magritt blir ektefolk. I Kjærlighets veier avsluttes både hennes liv og Johannes' liv. Deres dype kjærlighet blir vakkert beskrevet.
I dette verket er det ikke gruvearbeidernes kår, men de fattige bøndene og ikke minst kvinnene sin kamp mot overgrep og trakassering som er sentrale motiv. Han ville skrive om slitets kvinner og den daglige kampen for brød. Handlingen foregår i Gauldalen i Sør-Trøndelag, et par mil nord for Røros. An-Magritts mor er tatt med vold av Ole Soldat, og hun straffes med gapestokk, ved kirkedøren, tre søndager på rad. Etter den første ydmykelsen i gapestokken, snauklippet og spyttet på, kaster hun seg i fossen. Morfaren, tidligere straffange og kalt den navnløse Kiempen, tar hånd om jentungen, «gudsengelen», som han kaller An-Magritt. Kjærligheten mellom dem er vakkert skildret og ikke minst omsorgen de viser hverandre.
Den morløse An-Magritt fra Kiempeplassen, er en sterk personlighet som allerede i 14-15-årsalderen begynner å kjøre malm fra Arvedal gruve til Cornelia smeltehytte. Hun er et arbeidsjern og er både lærenem, munnrapp og stolt; men også sårbar ‒ bak det tilsynelatende røffe ytre. Hver dag er en kamp. I fjellet finnes så mye slit, fattigdom, sult og kulde. Det mektige Røros kopperverk har enerett på mineraler, skog og vassdrag. Fjellbøndene er pålagt pliktarbeid for verket og forsømmer sine egne smågårder. Fra fjern og nær kommer folk for å få arbeid. Tyskere, som erfarne bergverksfolk, får ledende stillinger. Nattens brød gir oss slik sett innsikt i viktige sider ved vår egen historie.
Mellom An-Magritt og den tyske konstknekten, Johannes, vokser det fram en tillitsfull kjærlighet; en kjærlighet som skal bety mye for An-Magritts liv og utvikling. Hun gir ikke opp på tross av motgang og trakassering, og møter sine medmennesker med styrke og godhet. To eksempler: fortellingen i bd 2, Plogjernet, s. 147‒149, om An-Magritt og den dødsdømte fjøstausen, og fortellingen i bd. 3, Johannes, s. 35‒47, om An-Magritt og det mishandlede legdebarnet Eva.
Falkbergets personskildringer er mesterlige. Vi møter malmkjørere og kølbrennere, prest og øvrighetspersoner, «storinger» og «halvstoringer». Og ikke minst den gåtefulle kølfogden Hedstrøm. Hedstrøm som rir Helhesten og som holder sin hånd over An-Magritt og Johannes.
Personene trer frem for oss som levende mennesker av kjøtt og blod, mennesker til å bli glad i eller irritert over. Med styrker og svakheter, gode og dårlige sider. Både enkeltmennesker og grupper forandrer seg og utvikler seg gjennom det som skjer i dem, og omkring dem. Vi er aldri i tvil om hvor Falkberget står. Han har formulert sin livsoppgave til å være «de elendiges advokat». Gudstroen er hele veien til stede. Den ukuelige troen på et menneskeverdig liv, håpet og ikke minst troen på det guddommelige er sentralt i dette romanverket. Falkberget sa selv i et intervju at «Nattens brød er en vandring til Johannesevangeliet, der oppreisningen skjer ved Kristus»..
Temaer
Godhet, Håp Kamp med seg selv, Medfølelse, Mot, Rettferdighet, Solidaritet, Tilgivelse, Vennskap, Ubetinget kjærlighet, Menneskeverd, Gudstro. Barmhjertighet
Supplerende kunstverk
Bilder:
Leirdal, Kristofer (1967). An- Magritt og Hovistuten (1645×1197).
Frimerke (1979). An-Magritt og Hovistuten.
Filmer:
Om Falkberget: Filmklipp
Bendiksvoll, S. (2019). Johan Falkberget: De elendiges advokat. YouTube (37:53)
Skouen, A. (regissør) (1969). An-Magritt. (Youtube, 1 time 40 min)
Hooper, T. (regissør). (2012). Les Miserables (151 min.) DVD med norske tekster. Kan strømmes via mange muligheter, bl.a. SF anytime
Musikk:
Rønning, E.N. (tekst) og Sommerro, H. (musikk) (1988). Musikkspill. Wikipedia.
Pestalozzi, J. H. (1890). Lienhard och Gertrud: En bok för folket. Wettergren & Kerber. (Opprinnelig utgitt 1781-1787).
Tilgang og referanser
Falkberget, J. (1974‒1975). Nattens brød, bd. 1‒4. Den norske bokklubben. NB Digital
Erfaringer
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
Ved
Anne Karin Rudjord Unneland 08.01.2021