Tekster
Loe, Erlend
Naiv. Super.
Elektronisk tekst (Kan kun åpnes ved Nasjonalbiblioteket)
Form og innhold
Jeg-fortelleren i Naiv. Super. er 25 år og student. Han har to venner, en god og en dårlig, men ingen kjæreste. Han havner i en eksistensiell krise. Det hele startet med at han tapte et slag krokket mot sin bror. Alt ble plutselig meningsløst. «Det hang ikke lenger sammen» (Loe, 2018, s. 11). Han forstår at det ikke var tapet i krokket, men at det var det å bli eldre som gav en viss uro. «Dagene måtte bli annerledes» (s. 12) sier han. Og han tar konsekvensen av det. Han kutter ut studiene, selger TV-en og bøkene sine, sier opp telefon og avis og avvikler sin gamle tilværelse. Han låner brorens leilighet og har som jobb å videresende (fakse) brev og beskjeder til broren som er på reise. I leiligheten fordriver han tiden med å lese. Han skriver lister over ting han har og ikke har, liker og ikke liker. Han kjøper dessuten et bankebrett fra Brio som han finner en slags terapi i. Ellers lengter han etter en kjæreste og lurer på hvorfor han ikke har en. Midt oppi dette prøver han å finne seg selv og forstå verden. Han er Cand. Mag. og vet ikke hva han skal bli, men han ønsker å "bli en som kan gjøre verden litt bedre" (s. 53).
Han kommer over en bok som handler om universet, tid og det hele. Jeg-fortellerens refleksjoner over disse alvorlige saker er formidlet med mye humor. Et godt eksempel er følgende. Etter at han har fått vite av Paul (bokas forfatter) at universet vil begynne å trekke seg sammen om hundre milliarder år tenker han: «Dette med at universet ser ut til å ha en slutt, legger naturligvis en demper på et og annet. Alle tanker på evig liv setter seg litt i halsen. Men det ser ikke ut til å plage meg. Ikke nå. Tvert imot. Jeg føler meg mer levende enn på lenge. Plutselig kjennes det fint å ha en frist å forholde seg til. Jeg har egentlig alltid jobbet godt under press» (s. 80). Han fester seg også ved et utklipp han finner hos sin bror. «Be not afraid» (s. 91).
«Mitt liv har vært merkelig i det siste. Det kom til et punkt hvor jeg mistet interessen for det hele» (s.7). Hovedpersonen prøver å forstå hvorfor interessen mangler, og hvordan han skal få den tilbake. Romanen inneholder en vakker fortelling som hans morfar har fortalt ham, en historie om en god verden. Fortellingen handler om tre gutter som ødela et epletre og hvordan de skulle gjøre opp for seg. Når de så kom med det siste beløpet, fikk de hver sin konvolutt. De fikk pengene tilbake. «Min morfar er en kjernekar … Jeg lurer på om det overhodet fins kjernekarer i min generasjon» (s. 23).
Og hvordan ender boka? Hovedpersonen besøker sin bror i New York, det er dager fulle av inntrykk og opplevelser. Han kommer hjem igjen og sier til seg selv. «Jeg vet fremdeles ikke om ting henger sammen, eller om alt vil gå bra til slutt. Men jeg tror at noe betyr noe» (s. 209).
Temaer
Oppvekst, Barndom, Vennskap, Identitet, Ensomhet, Smerte, Forsoning, Tid, Mening, Menneskets betingelser
Supplerende kunstverk
Bilder
Rembrandt, H. van R. (1668). De terugkeer van de verloren zoon / Sønnen som kom hjem. (Olje på lerret, 262x205cm)
Monet, C. (1872). Impression, soleil levant / Inntrykk, Soloppgang. (Olje på lerret, 48x63 cm).
Filmer
John Paul II: Do not be afraid. Fra en tale på en telekonferanse med ungdommer i Los Angeles 15. sept. 1987. YouTube (0:58)
Meirelles, F. (regissør). (2019). The two popes [Netflix 129 min.].
Tekster
Bibelen (2011). Den bortkomne sønn. Lukas 15. 11-32 eller Nettbibelen
Vær ikke redd; Jes. 41,10, Dan 10, 12, Matt. 28,10, Mark. 6.50, Luk.5.10, Ap.gj 18,9, Åp. 1.17
Pave Johannes Paul II (tiltredelsestale). "Do not be afraid."
Tilgang og referanser
Loe, E. (2018). Naiv. Super. Oslo: Cappelen Damm (224 sider). (Opprinnelig utgitt 1996)
Holst, W. B. (2006). Jakten på det umiddelbare: En analyse av Naiv. Super. og Doppler av Erlend Loe. Oslo: Hovedoppgave i Allmenn litteraturvitenskap. Hentet fra https://www.duo.uio.no/handle/10852/26036
Erfaringer
Jeg har brukt ulike sitater fra boken som introduksjon eller morgensamling med studenter. Da har det bare vært som opplesning og noe å tenke på!
Første del av fortellingen om epletreet kan brukes som utfordring til drøfting av handlingsalternativer. Hva kunne skje videre? Deltakerne kan dikte videre eller reflektere over hva de ville gjort i dette tilfellet. Avslutningsvis leses hele fortellingen som et mulig alternativ. Fortellingen om epletreet er også blitt brukt i konfirmasjonssammenhenger som bakgrunn for en samtale om forsoning, tilgivelse, skyld og det å gjøre opp for seg.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
Ved Anne Karin Rudjord Unneland 13.05.2019