Musikk
Williams, John
Lytteeksempel
Form og innhold
Hvordan kan enkle toner berøre dype følelser og opplevelser i oss, og gi oss innsikter i situasjoner vi bare kan ane? Hvilke tanker og bilder dukker opp når vi blir berørt? Dette enkle og vakre musikkstykket inviterer oss varsomt inn til å bli beveget av følelser: fortvilelse og omsorg, lengsel og nød. Musikkstykket kan bidra til voksnes innlevelse, refleksjon og erkjennelse knyttet til en fortvilet situasjon.
Mine opplevelser når jeg lytter til musikkstykket:
- Innledningsvis spiller orkesteret, hvor oboen leder an, en kort og lavmælt sekvens med langsomme og slepende toner.
Solofiolinen kommer inn med rolige, intense og skjelvende, men vakre og sørgmodige strofer. Tonene gir en opplevelse av et vedvarende vemod, som fortsetter og fortsetter. Lytteren blir på en måte holdt fast i handlingslammelse. Vemod, fortvilelse, sorg. Uten løsning. - Etter hvert høres enkelte lettere toner som antyder håpefulle løft, men like snart returneres det til dypere toner. Løfter og motgang.
- I neste sekvens går temaet opp i tonehøyde. Melodien blir mer intens, påtrengende, men ikke mindre vakker. Her er sterke og såre følelser. Er den lyse tonehøyden barns stemmer, barns sang?
- Som et svar på sangen kommer noen lengre toner, som om en voksen prøver å berolige barnets uro.
En langsom og kort fløytemelodi lyder i det fjerne, og innleder neste sekvens. Deretter blir hovedstemmen, fiolinen, mer agitert. Som om den voksne leter etter løsninger. Hva kan gjøres? Hvilke mulige eller umulige handlinger kan iverksettes?
Hovedstemmen, fiolinen, ‘svarer’ så med intensitet og speiler barnetemaet. Jeg hører et ‘vi’ – et ‘du og jeg’ – fullt av kjærlighet og fortvilelse. - Mot slutten desintegreres melodien, den faller på en måte ifra hverandre, løsner. Helheten forsvinner. Men intensiteten er like sterk. Helt til slutt hører vi bare en ensom, langtrukken og fortvilet tone, alene. Tomhet.
Dette er kjenningsmelodien i filmen Schindlers liste fra 1993, men jeg, som her beskriver dette musikkstykket, har ikke sett filmen. Musikkstykket kan fint oppleves uten å sette det i sammenheng med filmens tematikk eller innhold. Derfor går jeg her ikke inn i en beskrivelse av filmen, men legger vekt på at musikkstykket skal kunne være en adskilt kunst-opplevelse.
Komponisten, John Williams, fikk flere utmerkelser for musikken i filmen, og denne kjenningsmelodien har blitt godt mottatt og elsket over hele verden. Som kunstopplevelse er den rikholdig, og berører på tvers av kulturer. Det viser de mange kommentarene under publiseringer av musikkstykket på YouTube.
Denne beskrivelsen er basert på originalversjonen, hvor fiolinisten Itzhak Perlman spiller. Ved bruk av musikkstykket som utgangspunkt for refleksjon med påfølgende samtale anbefales det å benytte denne originale versjonen.
Temaer
Ensomhet, Håpløshet, Medfølelse, Omsorg, Overveielser og valg, Selvbeherskelse, Tålmodighet, Ubetinget kjærlighet, Sorg, Tap, Fortvilelse
Supplerende kunstverk
Bilder:
Kollwitz, K. (1938-41). Lamentation [Bronserelieff, 941×1200]. Käthe Kollwitz Museum Berlin.
Musikk:
Pink Floyd (1973). The great gig in the sky. I The dark side of the moon. Harvest records, Storbritannia. YouTube (4:44).
Tekster:
Ligocka, R. (2002). The girl in the red coat : A memoir. (1st ed.). St. Martin’s Press. Les om denne selvbiografien her, tilgjengelig via Amazon.
Nilssen, O. (2017). Tung tids tale. Samlaget. Se Oppbyggelige eksempler.
Tilgang og referanser
Williams, J. (1994). Theme from Schindler's list [Spilt av Itzhak Perlman]. I Schindler's list: Original motion picture soundtrack. MCA Records. Hør stykket på YouTube (4:15), eller Spotify.
Schindler's list (soundtrack). (2025, 10. november). I Wikipedia, The Free Encyclopedia.
Schindler's list. [Spillefilm]. (2025, 20. desember). I Wikipedia, The Free Encyclopedia.
Erfaringer
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Sissel Gerritsen, 11.02.2026