Musikk
Hoff, Trygve
Nordnorsk julesalme
Internetteksempel YouTube (2:40)
Tekst
Form og innhold
Teksten får fram kjærligheten til eget lokalsamfunn og gamle tradisjoner, og formidler en sterk gudsrelasjon. Salmen har en enkel og varm melodi som er lett å synge. Både melodi og tekst er laget av Trygve Hoff.
Salmen starter med rolig orgelmusikk. Sangeren, Trygve Hoff, begynner framføringen alene. Røsten er kraftfull, ruvende og levende. Sangen er langsomt og andektig fremført, som i et kirkerom. Første ordet vi hører er «Velsigna». Hvem er det som velsigner her? Er det Gud? Eller er det mennesket? I nordnorsk tale er ordet ‘velsigna’ gjerne et uttrykk for en takksigelse eller en lovprising: Takk og lov at det er sånn eller slik! Så hører vi ‘du’ – ‘velsigna du’, altså en person. Men så: Velsigna du dag og velsigna du lys. Er dette en personifisering eller besjeling av dagen? Nei, her må vi forstå perspektivet rett: Mennesket står i en Gudsrelasjon, og ser Han som skaper og giver av alt, også dagen. Mennesket står med blikket vendt opp, ser dagningen og lyset komme, og lovpriser den nye dagen, som befrir oss fra mørket. De tre første setningene starter alle med denne lovprisende takksigelsen: Først takkes det for dagen som Gud, eller ‘Han sjøl’ lar komme frem over «fjordan», så takkes Gud for lyset som Han lar skinne over landet. Deretter takkes det for «de evige Ordan» – de hellige og livgivende Bibelske ordene, som formidler håp og er som ei utstrakt hand for mennesker som strever. Første delen av verset har bydende form, i nåtid. Dette skjer her og nå.
Fortsettelsen er en bønn, om å bli verga (beskyttet) og tatt vare på. Teksten her handler om oss, om det lille vi har blitt gitt. Til dette stedet, dette landet har vi kommet, fordi du, Gud, har satt oss her, gitt det til oss. En bønn fremføres om at vi aldri må bli overlatt til oss selv i dette krevende landet vi må leve i. Underforstått: Under disse harde livsbetingelsene klarer vi oss ikke alene.
Verset formidler en gjensidig samhørighet – resiprositet – mellom Gud og menneske: Gud skaper, gir liv og livsbetingelser. Gud er giveren av alt godt, og Han viser oss nåde og barmhjertighet. Det gode som mennesket mottar, blir verdsatt og uttrykt tilbake til Gud som lovprisning og takksigelser. Gud og mennesket ‘tilhører’ hverandre og har en relasjon. Gud gir, mennesket får. Mennesket gir tilbake til Gud i takknemlighet, og bruker Guds egne ord: «Velsignet være du, Gud, som gir oss alt vi trenger!» Denne ordbruken er i grunnen ‘feil’, fordi det er bare Gud som i realiteten kan velsigne, men her må vi høre det som et gjensvar: Det vi har fått – velsignelse – gir vi på samme måte tilbake, som takksigelse, og bruker da Guds språk: Velsigne deg!
I vers to faller koret inn i sangen. Her snus blikket, og vi hører om hvordan det engang var: «Vi levde med hua i handa». Slik var det før, at man tok av seg det man hadde på hodet, og bøyde nakken for de med høyere status i samfunnet, for de med makt og innflytelse. Merk, at det ikke er hodet som legges i hendene i oppgitthet, men “hua”/ lua som holdes i hånden, av respekt og i avhengighet. Til tross for denne krevende avhengigheten til maktpersoner, så beholdt vi ei sterk tru. Gjennom den sterke trua har vi oppnådd en klar forståelse av oss selv: Vi, som du, Gud, er «hardhausa» - det vil si vi er utholdende og tåler tøffe og harde påkjenninger. Noen har argumentert med at dette er blasfemisk, at hardhausene her måler seg med selveste Gud! Dette er både feil og riktig. Feil fordi «vi» vet så vel at «Han sjøl» uansett er størst, og riktig, fordi Han har skapt oss i sitt bilde – dvs. som sterk, tålende og utholdende.
Siste del av vers to snur til nåtid: Den «hardaste ria» (veer/smertefulle prøvelser) er over oss nå, i mørkeste adventstida, og vi sliter med å klare å karre oss frem – i kald motvind, på glattis og gjennom djupe snøfonner. Men vi har blikket festet mot lyset, det som kommer med julen: både det tilbakevendende sollyset og det kommende guddommelige lyset. Det lyset, som nå ligger gjemt fjernt i sør under horisonten og skinner i det skjulte. Lyset, langt der nede i Betlehem, hvor Jesus, frelseren, snart skal bli født.
I vers tre løftes tonen opp, og en stemning av glede fornemmes: Guds fred er over oss, som en glød av lys over fjellet og åsen! Så ber folket Gud om at Han må la det gå godt med dyr og folk og grøde, gjennom denne mørke og tunge vinterens krevende, karrige frost. I siste del av verset vender folket blikket direkte til Gud, og uttrykker visshet og fortrøstning om å være sett og velsignet, også i dette landet som nå er dekket av lysmangel – «mørketidslandet». Guds evige, lysende Ord velsigner, det gir livskraft til alt som er godt og kjærlighet til alle og alt her nord: husene, fjellene, vannet og folket. I mørketidslandet er lyset like fullt til stede – i rikt monn!
Temaer
Håp, Ventetid, Lys i mørketid, Naturtilhørighet, Lokal tilhørighet, Undring, Menneskets betingelser, Mot, Fellesskap, Tro og tillit, Tålmodighet, Ydmykhet, Fred, Utholdenhet
Supplerende kunstverk
Bilder:
Harnang, H. (2017). Mørketid - snart. 30. november 2017. [Fotografi]. Digitalt museum.
Harnang, H. (2018). Klart for mørketid. 7. nov 2018. [Fotografi]. Digitalt museum.
Harr, K. E. (1978). Naust nordpå. [Olje på lerret, 100 x 130 cm]. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo, Norge.
Persen, S. (1978). Skábma / Mørketid. [Olje på lerret, 64,5 x 64,5 cm]. Digitalt museum.
Skredsvig, C (1901). Sne. [Pastell på papir, 46,5 x 61 cm]. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo, Norge.
Sohlberg, H (1914). Vinternatt i Rondane. [Olje på lerret, 160,4 x 180 cm]. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo, Norge.
Filmer:
Bjørnstad, I. (regissør) & Hoff, T. (manus). (1985). Lyset i mørketida. TV serie i fire deler.
Musikk:
Det finnes per mars 2023 hele 65 innspillinger av Nordnorsk julesalme, se listen her i Wikipedia.
Mittet, M. H. (2011). Nordnorsk julesalme. [Sang innspilt av Universal Music A/S]. På Oslo Gospel Choir. Maria Haukås Mittet. Lys imot mørketida. YouTube (4:23)
Tekster:
Blix, E. (1896). Barndomsminne frå Nordland. Wikipedia
Fosse, J. (2008). Nattsalme. Kirke og kultur, 113(6), 445-447. Universitetsforlaget. Norsk Salmebok 2013 nr. 834.
Bojer, J., & Johnson, K. E. (2021). Den siste viking (1. utgave.). [Illustrasjoner av K. E. Johnsen.]. Gyldendal. (Oppr. utgitt 1921)
Tilgang og referanser
Salmen er skrevet til avslutningen av et fire-episoders adventsprogram på NRK om juletradisjoner i Nord-Norge i gamle dager. Se hele programserien her. Urfremførelsen av salmen var 22. desember 1985. Den starter etter 12:20 minutter i episode nr. fire.
Salmen ble tatt inn i Norsk salmebok 2013 (nr. 24) «blant adventssalmane» (Øystese & Holter, 2018, s. 24).
Hoff, T. og Harr, K. E. (1985). Lyset i mørketida. Gyldendal Norsk forlag.
Hoff, T. (2013). Velsigna du dag over fjordan. I Norsk salmebok 2013 (nr. 24). [Salmebok autorisert til bruk i Den norske kirke av Kirkerådet i april 2012]. Eide forlag. (Oppr. utgitt 1985)
Øystese, V. B., & Holter, S. W. (2018). Velsigna du dag over fjordan. I Holter, S. W., Hamnes, D. S., Kyrkjebø, R. & Øystese, V. B. (Red.) Nytt norsk salmeleksikon bd. IV: Kommentarer til Norsk salmebok 2013 (s. 24–25). Fagbokforl.
Erfaringer
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Sissel Gerritsen, 18.12.2023.