Film
Saitô, Hiroshi
Det usynlige barnet (del 1 og 2)
Form og innhold
Tove Janssons fortelling om Det usynlige barnet (Jansson, 1999, s. 81-94) er en fortelling om barn og voksne generelt og om et spesielt barn, Ninni. De to tegnefilmepisodene (Saitô, 1990/2012), som til sammen varer ca 42 minutter, har brukt denne fortellingen nokså fritt. Tootikki (som bor i badehuset nær havet) kommer til mummifamiliens hus med et barn som er usynlig, og ber om at hun må få bo der så hun kan bli synlig igjen. Ninni var blitt usynlig mens hun bodde hos en tante som "ikke var glad i henne". "Dette er din nye familie", sier Tootikki. "De er litt dumme av og til, men stort sett nokså hyggelige". I filmen blir Ninni blir tatt imot av Mummitrollet og hans mamma og pappa, og av lekekameratene hans, lille My, Sniff og Snorkfrøken. Når de er ute i skogen møter de dessuten Stinky, som vil bruke Ninni til sine egne formål.
Et barns egenart er i utgangspunktet relativt ubestemt, og blir gradvis fastere. Her er tre ting med i bildet: barnets gener, barnets omgivelser og barnets egne valg. Et nyfødt barn har bestemte biologiske forutsetninger, og det kommer inn i en bestemt kulturell og sosial sammenheng som det må ta hensyn til, men barnet har også en egen vilje som bestemmer hvordan det blir. Vi kan ha forhåpninger og gjetninger (anelser) om hva som er et barns egenart, barnets jeg, men det vil alltid være noe som er skjult. Etter hvert kommer jeget til syne gjennom det personen gjør og sier, i måten en sier det på og gjennom det en viser med kroppen. Hva ansiktet uttrykker er spesielt viktig for oss. Hvordan bør vi forholde oss til en person som skjuler seg fullstendig? Tove Janssons fortelling om Ninni, "det usynlige barnet", handler om et barn som skjuler sitt jeg, skjuler sin vilje. Hva kan være til hjelp i en slik situasjon?
Temaer
Destruktive livsformer, Negative følelser overfor seg selv og andre, Selviskhet, Høflighet, Gjestfrihet, Medfølelse, Godhet, Tålmodighet, Oppfinnsomhet, Moralsk visdom, Mot
Supplerende kunstverk
Bilder:
Munch, E. (1899-1900). Den døde mor. Olje på lerret 99 x 90 cm, Kunsthalle Bremen.
Filmer:
Van Sant, G. (regissør). (1997/2009). Good Will Hunting / Den enestående Will Hunting [DVD engelsk tale, norsk tekst, 122 min. 126 min.]. USA: Scanbox Entertainment Norway.
Musikk:
Sæverud, H. (1942‒1944). Kjempeviseslåtten. Orkester (6:42). Piano Håvard Gimse (32:23‒35:25).
Tekster:
Dahle, G. (tekst), Nyhus, S. (illustrasjoner). (2002). Snill. Oslo: Cappelen
Tilgang og referanser
Jansson, T. (1999). Det usynlige barnet (G. Malmström, overs.). I: T. Jansson, Det usynlige barnet og andre fortellinger (s. 81-94). NB Digital. Den er også tilgjengelig som lydbok, lest av Nils Ole Oftebro. Lydbokforlaget.
Saitô, H. (regissør). (1990/2012). Mummitrollet: Det usynlige barnet [DVD ca. 42 min.] Oslo: SF Norge.
Erfaring
Episodene "Det usynlige barnet" og "Ninni leker gjemsel" ble vist i i februar 2013 ved en personalsamling i Leiketun barnehage, Frekhaug (nord for Bergen). Ved visningen satt deltakerene i en halvsirkel, og etterpå samtalte de først to og to og deretter i plenum. Utfordringer til samtalen to og to: Hvilke scener husker dere best fra disse filmepisodene? Beskriv hvordan de forskjellige personene (Den ironiske tanten, Mummi-mamma, Mummi-pappa, Mummi-trollet, Lille My, Sniff, Stinky) var og handlet i forhold til Ninni. Utfordringer i plenum: Hva var det som hjalp Ninni til å bli synlig og å bruke sin egen stemme? Hva kan åpne og hva kan lukke muligheter for at barn handler ut fra indre motivasjon, ut fra hvordan en selv ønsker å være? Hvilken betydning har andres forventninger til oss? Hvordan fremstilles regnet, stjernehimmelen, skogen og havet i episodene?
En video fra 2017, YouTube 3:24, forteller om et Oxfam-prosjekt for fattige kvinner i Rwanda. De samarbeider om å produsere annanas og får gjennom dette mot til å bruke sin egen stemme. De får høre historien om Ninni på sitt eget språk og kjenner igjen sin egen situasjon i historien.
Hvis du har erfaringer med det som er beskrevet her eller har assosiasjoner til andre kunstverk, eller hvis du ser feil og har kommentarer: Send e-post til
Beskrivelse
ved Stein M. Wivestad 04.06.13. Sist revidert 07.12.2017